på innsiden

Utadæsjælåpplevelse...
Som om man lever på utsiden av seg selv.
Forvirret, usikker, engstelig og alene.
Uten evne til å nå inn til en selv.

Et umettelig behov for å sysselsette
en selv, gi hjernen annet å tanke på,
i håp om at følelsene skal forsvinne.
At sorgen, lengselen, fortvilelsen og
utryggheten skal bli som en vag erindring.

Så full av spørsmål, uendelig med spørsmål.
Hvorfor, hvordan, hva, når..?
Likevel så tom for svar.

Hva gjør en når man rakner på innsiden?
Når beinene svikter og bakken forsvinner.
Et endeløst fall.

Ubeskrivelig lei av tapperhet, styrke,
mot, sikkerhet, tro og håp.
Fine egenskaper i et udramatisk liv,
en svakhet når stormen står på som verst.
I møte med vindens harde hånd blir
selv de sterkeste røtter utmattet
av å holde treet oppreist.

Stille på overflaten,
alt annet enn rolig på innsiden.
Det er den harde realitet.